Norsk versjon English version Skansen Urtehage
Velg:

Litt historie om Byre og området rundt.

Byre (Gnr 81) ligger lengst øst i Finnøy kommune.

Navnet Byre er et opphavelig øynavn, og en av de mest sannsynlige forklaringene går på formen , “Byri” er et intetkjønnsord avledet av “bjórr” – strimmel,snip, helst en trekantet eller kileformet.

Geologisk består Byre for det meste av gneis med mye kvarts og feltspat, omvandlede sandsteiner og fyllitt eller råtafjell. På sørsiden ligger fylitten opp i dagen. Jordsmonnet er aur og moldrik jord, men også myr. I de dypeste myrene er det funnet rester etter eikeskogen som rådet her for ca 5500 år siden. Øya ligger i kristornbeltet.

Fornminner

Både i åkerjord og utmark er det funnet flint og kleber, og mange funn fra tidlig jernalder og framover tyder på sammenhengende bosetning gjennom århundrene e. Kr., kanskje er bosetningene ennå eldre. Det er merke etter minst 8 gravsettinger fra ulike perioder av jernalderen, og 2 eller 3 av disse ligger på Gnr 81/3.
Av andre fornminner på øya kan nevnes fallossymbol (kalt “hellig hvit stein” og 2 kullmiler for utvinning av jern – begge disse på Gnr 81/2

Tekstboks: Illustrasjon på geologiske forhold. Hvit farge er fyllitt, grå farge er kvarts-feltspatgneis

Mellomalder

Byre var et stormannssete, og den første personen som er nevnt i skriftlige kilder var Ridder Peter Ogmundson, født på midten av 1200 tallet. Det antas at denne slekten sluttet som eiere av Byre rundt 1430. I 1456 eide en dansk adelsmann øya, og bøndene her var leilendinger. En antar likevel at de hadde slektstilknytning til den tidligere ætten.

I 1520 var Engebret Sevatson oppsitter, og han tilhørte et økonomisk toppskikt på Sør-Vestlandet

Etter middelalderen

Byre ble delt i to bruk ca 1640, 3 fra ca 1702, og 4 fra ca 1921.

Folketall

I Gards og ættesoge Bind III står det :
“Til Byre høyrer 10-15 mindre øyer og holmer, dei største er Buøynå, Sauøynå og Fårøynå. Som namna seier, vart dei nytta til beite, og det same var også tilfellet med den mindre Hattholmen. På Buøyna og Fårøynå var det dessutan husmannsplasser. I tillegg eig Byre halvparten av stølsmarka Jerven i Strand, og i eldre tid låg også Langvik i Erfjord under garden.

Frå gamalt har oppsitjerane på Byre drive kombinert jordbruk og fiske. Jordbruksdrifta var allsidig: husdyrhald med stølsdrift og åkerbruk. Noko skog har det vore, frå gamalt mest bjørk, men i dei to site generasjonane har det vorte planta mykje barskog. Etter matrikkelen 1665 hadde både Byre og andra av gardane på øyane i nærleiken skog både til husbruk og til “profit”, dvs. sal. I den seinare tid har dei satsa på fruktdyrking, og frukttre er også omtala i jordskifteforretninga 1873-78. Tarestrendene vart rekna for eit lunnende, og det galdt særlege reglar for utnyttinga.

I Jarvorvika stod fire naust og to sjøbuer som vitnemål om kor viktig sjøen og fisket var. Det vart ikkje gjort endringar her under det siste jordskiftet. Forretninga slo fast at oppsitjarane “forbeholdes deres gamle Nøstepladse med Lænde og Oplagsplads, navnlig Samsons (bnr 1) 2de Nøsttomte med 2de Brygger og en Søbod, Johne (bnr 3) en Nøsttomt og en liden Søhuusgrund, ligesom Ole (bnr 2) gives Frihed til paa østre Side af Bækken at opføre et Nøst”. Frå 1850-åra og utover vart det utrusta minst to sildebruk frå Byre. I 1880-åra minka sildefisket av, og siste året rodde Ola Roaldson (bnr 2) med fiskebruket sitt like nord til Kinn i Sunnfjord utan å få sild.

Rundt om århundreskiftet vart det teke ut mykje stein få Fårøynå og Ladbergvigjå; det var Skagenkaien i Stavanger som var under oppføring. Mykje folk frå Byre og øyane rundt fekk seg arbeid her i fleire år.

Fastskule fekk Byre først i 1904, i 1916 postkontor (nedlagt 1998), og samstundes vart Byre fast stoppestad for rutebåten til og frå Stavanger. Dampskipskai vart bygd i 1926 og veg i 1942. Telefon fekk alle bruka i 1942, og elektrisk kraft i 1953.”

Byre var fullgård. Fullgård er et skatteteknisk begrep fra 1600-tallet, som sier at her var det ressurser nok til å betale full skatt. Dette forteller litt om forventet avling/størrelse på gården(e). At det bodde folk på Byre under hele mellomalderen, og at Byre ikke ble avfolket under svartedauden, forteller og at jordbruksforholdene må ha vært gode.

Tabellen nedenfor viser dyretall fra Byre ved forskjellige tellinger.

< td>1723
  Hester Storfe samlet Smale(sau) Geit Gris
1658   26 3 3 1
1667 4 40      
4 32 36    
1802 4 39 105    
1865 4 42 159   4
1875 3 35 167   4

Omgjort i kyrlag inklusive hester pr innbygger, er tallene i 1723 og 1802 henholdsvis 3,0 og 3,2 for Byre, og til sammenligning 2,4 og 2,1 for Finnøy.

Tabellen nedenfor viser såmengde(utsæd) og avling fra forskjellige tellinger

  1667 1723 1775
Folketall   Ca 18 20
Utsæd ( i tønner) 16,5 16 15,5
Utsæd/innbygger ? 0,9 0,8
Avling (i tønner) (55) 90 100
Avling/innbygger ? 5,0 5,0
Folltall ? 5,6 6,5

Folltallene ligger langt under f.eks Finnøy som i 1723 og 1775 hadde henholdsvis 7 og 7,2. Avling pr. innbygger er derimot større enn for Finnøy, som hadde henholdsvis 4 og 4,2 tønner pr. innbyger i 1723 og 1775.

Selv om tall fra tellinger i 1667, 1723 og 1801 forteller at Byre produserte sitt eget korn, sogar hadde overskudd ,viser både forholdstall mellom dyr og såmengde og at gårdsskylden var regner i lauper smør at Byre på 16-1800 tallet har konsentrert jordbruksdrifta om husdyr.

Satsingen på frukt er også gammel, ved utskiftingen i 1870-åra nevnes frukthagene.

Skansen Urtehage
Produkter
Byre
Historie
Finnøy
Reguleringsplan



English
Åpningsside
Om sidene
Nettkart
Kontakt oss




©Disse sidene er laget og vedlikeholdt av ReiselivsWeb.  Oppdatert 11.12.2017.